Lønn og fri i forbindelse med jul og nyttårsfeiring
Desember og en rekke røde dager står for tur, og det kan derfor være nyttig å sette seg inn i reglene knyttet til disse dagene. I forbindelse med jul og nyttår er første og andre juledag, samt første nyttårsdag røde dager. Vanlige søndager er som alltid også å regne som røde dager.
Selv om du som arbeidstaker i løpet av et år må forholde deg til en rekke røde dager, er det ikke gitt at du har rett på lønn for alle disse dagene. Det mange ikke er klar over er nemlig at det kun er 1. og 17. mai som i Norge regnes som offentlig høytidsdag og som gir lovfestet rett til lønn, under den forutsetning at dagene ikke faller på en søndag. Dette betyr at arbeidsgivere ikke nødvendigvis har lønnsplikt overfor deg som arbeidstaker, selv om du har krav på fri.
Så hva gjelder egentlig for de kommende helligdagene i forbindelse med jul- og nyttårsfeiring? Og hva har du som arbeidstaker rett og krav på?
Arbeid på helligdager er regulert på samme måte som søndagsarbeid. Utgangspunktet for disse dagene er at det skal være fri. Likevel finnes det unntak som tillater at arbeidstakere kan eller skal arbeide disse dagene. Det mest aktuelle unntaket er dersom arbeidets art gjør det nødvendig. Dette er lovfestet i arbeidsmiljøloven § 10-10 (2).
Med andre ord er det jobbsituasjonen din og hva som er avtalt om lønn som er avgjørende for om du har krav på lønn eller ikke på røde dager. Dersom du er på arbeid og jobber innenfor en bransje som er unntatt fri disse dagene, skal du selvsagt ha lønn for de timene eller dagene du arbeider. Men her er det heller ikke gitt at du har krav på noe mer enn den vanlige lønnen din.
Under er det skissert hva som gjelder i de ulike situasjonene:
Arbeidssituasjon | Lønnssituasjon | Hvordan situasjonen blir i praksis når det gjelder røde dager |
Du er ansatt med fast månedslønn. | Du har lik lønn hver eneste måned. | Du får utbetalt lik lønn hver eneste måned, uavhengig av helligdagenes plassering i måneden, hvor mange fridager og arbeidsdager du har i den aktuelle måneden. |
Du er ansatt med lønn basert på timer. (Timelønn) | Du kan ha ulik lønn hver måned fordi lønnen baserer seg på hvor mange timer du faktisk har arbeidet. | Du får kun betalt for de røde dagene dersom du er på jobb og arbeider. |
Du er ansatt i en virksomhet som må arbeide på røde dager. Du blir som arbeidstaker enten pålagt å arbeide eller ønsker det selv. | Du har ikke nødvendigvis krav på lønnstillegg på din vanlige lønn. | Du har som utgangspunkt på de røde dagene ikke krav på noe annet enn din vanlige lønn for tilsvarende vanlige arbeidsdager. |
Du er ansatt i en virksomhet som må arbeide på røde dager, men arbeidsgiveren din er pålagt å betale tillegg med grunnlag i tariffavtale eller individuell avtale. | Du får lønnstillegg etter avtale i tillegg til den vanlige lønnen din. | Du får lønnstillegg med grunnlag i tariff- eller individuell avtale, selv om virksomheten ikke er pålagt dette. Tillegget kan være begrunnet i å motivere deg som ansatt eller som en belønning for å arbeide på røde dager. |
Når det gjelder julaften og nyttårsaften så er disse dagene i utgangspunktet vanlige arbeidsdager. Det er likevel fastsatt i Arbeidsmiljøloven at du som arbeidstaker har rett til fri etter klokken 15.00 på julaften og 18.00 på nyttårsaften. Etter disse klokkeslettene må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt for at det skal være tillatt å jobbe. Dersom vilkårene for søndagsarbeid er oppfylt, kan tabellen over igjen fungere som mal for å se hva du har krav på når det gjelder lønn.
Kilder:
Lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)